JOTUN Linoljemaling

Nøkkelinformasjon

Overmalbar etter

72 timer

Spredeevne pr. l.

9 kvm

Linoljemalingens historie

Det antas at linoljemaling har vært anvendt på bygninger I Norge helt siden begynnelsen av 1600-tallet. Malingen har vært brukt utvendig og innvending, både til ensfargede flater og interiørdekor. Etter andre verdenskrig kom nye bindemidler for maling på markedet. Linoljemaling ble etterhvert mindre vanlig, og kombinert med feil bruk av produktet på 1950-60 tallet, har produkttypen vært mindre brukt de senere tiårene. Myndighetene og Husbanken beskrev også grunning med linoljemaling på nye hus helt frem til slutten av 70-tallet. Linolje er en fornybar ressurs, og kombinert med gode tekniske egenskaper gjør dette Linoljemaling til et interessant fremtidsrettet produkt.

JOTUN Linoljemaling

Jotun Linoljemaling er en tradisjonell linolje-sinkhvitt maling som bygger på gamle norske tradisjoner. Produktet er godkjent av bevaringsmyndigheter for bruk på eldre bevaringsverdige bygninger der linoljemaling er beskrevet. Jotun Linoljemaling er tilsatt sopphindrende middle, har et meget høyt tørrstoff og et lavt innhold av løsemidler, slik at den er tilpasset VOC-krav. Bindemiddlet I JOTUN Linoljemaling er basert på fornybare ressurser da linoljen fremstilles av olje presset fra linfrø. Malingen kan benyttes på nytt og impregnert, samt tidligere beiset eller malt treverk forutsatt at overflaten er vasket.

JOTUN Linoljemaling har en halvblank glans, god dekkevne og strykbarhet. Den gir god beskyttelse av treverket. Linoljemaling fungerer som et offersjikt for treverket, og skal slites ned over tid. Dette gjør at fargen dempes når malingen eldes. Denne krittingen er en naturlig og iboende egenskap som er linoljemalingens måte å beskytte treverket på.

Egenskaper ved linoljemaling

Linoljemaling har følgende egenskaper:

Lavt løsemiddelinnhold (miljøvennlig)
Lett å stryke med god dekkevne
God inntrengning i underlaget, og dermed god vedheft
Fleksibel i forhold til bevegelser i underlaget
Forholdsvis lang tørketid. Dette øker vedheften, men kan føre til opptak av mer smuss og resultere i solblæring (mørke farger)
Mindre værbestandighet enn moderne alkydmaling. Dette gjelder spesielt kritting, som gir nedsatt glans- og fargestabilitet. Midlertidig må slik nedbryting fra overflaten regnes som en fordel, fordi den tydeligvis viser at malingen bør fornyes samtidig som man unngår oppbygging av for tykke malinglag.

Sveitserstil 1840 - 1920

Hus fra denne perioden ble ofte preget av utskjæringer. Hovedtrekket I stilen var at bygningskonstruksjonene ble synlig på en helt ny måte. Fargene var tredelt, med en farge på huskroppen og to kontrastfarger på listverk og bjelker. Hovedfargen var vanligvis lys og varm som lys rødlig oker, lys varm beige eller gårlig kremgul med mørkere kontrastfarger som grått, okerbrun og olivengrønn. Vinduene kunne være både mørke og lyse, men mørke vinduer med fargene umbra eller grønn jord var vanlig.

Dragestil 1860 - 1910

Nasjonalromantikkens dragestil var særlig utbredt I perioden 1880 – 1915 og er inspirert av stavkirkedekor og den gamle byggeskikken I innlandsbygdene. Stilen er preget av to faser: den eldste med en uregelmessig bygningskropp av tømmer uten panel, fremspringende overetasjer, lave gavler og utsmykninger som omfattet drager øverst på gavlene. Den andre fasen var mindre fantasipreget og hadde en stilistisk forbindelse med jugendstilen. Eksteriøret ble malt, og den dominerende fargen var engelskrød. Listverk og detaljer var som oftest hvite. Vinduer og dører var ofte blå eller grønne.

Jugendstil 1890 - 1920

Ved århundreskiftet kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen de ensfargede husene. Jugendstilen var dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene I Jugendstilen var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Ved bruk av kontrastfarge var det som regel kombinasjonen av de overnevnte fargene. Vinduene var lyse. Dørene skilte seg ut med egenfarge som rødt, rødbrunt og grågrønt.

Funksjonalismen 1925 - 1940

Igjen kom et kraftig brudd med fortiden både I arkitektur og fargebruk. Over hele landet dukket det opp hus som I ettertiden ble kalt “trefunkis”. Husene hadde gjerne kvadratisk grunnflate I en eller to etasjer med pyramidetak. Lave bungalower og toetasjes hus med sal eller pulttak var også vanlig. Fargene I perioden var vanskelig å samle under én felles betegnelse. Det vi I dag kaller gusjegrønt og gusjebrunt og gråelige dempede urene farger, var vanlige hovedfarger. Sort, hvit, blekblått, engelskrødt og skarpgrønt var farger brukt på listverk, dører og vinduer I perioden. Hus I to etasjer ble ofte delt I to farger horisontalt.

Etterkrigstid 1945 - 1955

Denne perioden var preget av sterke og klare farger, og kunne være en reaksjon på frihet. Signalrød, gressgrønn, sterk gul var et eksempler på friske farger. Fargekombinasjoner som ble oppfattet som tradisjonelle ble foretrukket, men som regel kraftigere enn de fargene man ønsket å etterlikne. Hovedfargene ble supplert med hvite vinduer og trehvite lakkerte dører. Hvitt og gråhvitt panel ble også brukt. Vinduene fikk ofte fargene mellomblå, gul oker, engelskrøde eller grågrønne. Fargebruken I Nord-Norge så generelt ut til å være kraftigere enn I Sør-Norge.

Etter 1955

I perioden etter 1955 kan man gjøre et skille da Naturfargepreioden kom på 60-70 tallet. Man fikk nye bindemidler som etter hvert tok over for linolje I maling. Fargene fikk naturnavn som Mose, Villvin, Tyri og Staverngul. Beis ble introdusert I markedet, noe som I en periode fortrengte maling som overflatebehandling.

Hvordan bruke linoljemaling riktig

Forarbeid

Underlaget skal være rent, fast og tørt:

Skitne, ubehandlede flater vaskes med JOTUN 3-i-1 Kraftvask og soppfjerner, tynnet 1:10. Vær meget forsiktig med høyt trykk fra høytrykksvaskere da eldre boliger lettere kan få vann på baksiden av kledning. Utvendig malerarbeidet utføres i sommerhalvåret. Ved solskinn bør man følge etter sola rundt huset for å unngå blæredannelse som følge av for høy temperatur.

Forbehandling:

Sterkt soppbefengte flater behandles I tillegg med JOTUN Sopp- og algedreper. Dette gjelder også etter eventuell skraping da det kan sitte mye svertesopp i bart trevirke.

Tidligere malt:

Værslitt tre, løs maling og løse trefibre fjernes ved børsting/skraping. Bruk gode ergonomiske skraper/stålbørster. All skraping skal foregå I treets lengderettning. Ikke bruk slipeutstyr som lager riper/sår. Malte flater vaskes med JOTUN 3-i-1 Kraftvask og soppfjerner.

Grunning

Ubehandlet treverk grunnes med JOTUN Linoljemaling TILSATT 20 % JOTUN White Spirit. På sterkt sugende flater, tilsettes kun 10 % JOTUN White Spirit. Bart treverk mettes med grunning. Bar endeved/ kuttflater påføres 3-4 strøk vått-i-vått.

Toppstrøk JOTUN Linoljemaling. Anbefalt sluttbehandling:

Påse at underliggende strøk er tørt

Påfør høvlet treverk, 2 tynne strøk og uhøvlet 1-2 tynne strøk. Det første strøket tynnes 10 % med JOTUN White Spirit. Det siste strøket påføres alltid ufortynnet. JOTUN linoljemaling skal påføres tynt for å motvirke rynker og solblæring.

Årlig vedlikehold etter malejobben er ferdig:

Vegger som ikke får sol eller tiltrekklig opptørking, vil være mer utsatt for spesielt svertesopp. Byggninger malt med linoljemaling er anbefalt vasket hvert år med JOTUN Kraftvask 3-i-1 og soppfjerner tynnet 1:15.

Soppbefenkte vegger bør i tillegg påføres spesialproduktet JOTUN Sopp- og algefjerner.

Hva kan gå galt og hvorfor

Når malingen er påført så vil endelig sluttresultat foreligge når malingen har tørket. Linoljemaling tørker senere enn vanlig mer moderne malinger. Under gode tørkebetingelser utendørs kan andre strøket påføres etter to dager. Høy luftfuktighet og lav temperatur forlenger tørketiden betraktlig. Ved arbeid innendørs påse at temperatur er over 20 grader for å oppnå god tørk. Erfaring har vist at vanlige feil ved kan være:

Underlaget ikke er fast, rent og tørt
Været og treverkets fuktinnhold
Ikke god nok heft
For tykt påført strøk
For lang tid mellom strøkene
Malingen rekker ikke å tørke/gjennomherde før neste strøk

Kritting

Kritting oppstår når bindemidlet brytes ned av sol og regn. Dette fører til nedmatting og fargeforandring. Når malingsoverflaten er tilstrekkelig pulveraktig, blir malingslagets tykkelse redusert. På lengre sikt kan dette være en fordel fordi man unngår for tykke malingslag. Kritting er en normal og riktig aldringsprosess.

Tiltak: Vask med JOTUN 3-I-1 Kraftvask og soppfjerner. Bruk børster påmontert på forlengerskaft da dette gir best resultat. Påfør nye strøk med JOTUN Linoljemaling.

Krakelering

Krakelering er nettverk av sprekker i malingen og skyldes spenningsforskjell mellom malingsjiktene og underlaget eller spenning i selve malingslaget. Når malingen blir gammel og uelastisk, klarer den ikke å følge underlagets bevegelser og sprekker opp. Krakelering opptrer som oftest på skyggesidene av huset hvor krittingen er minimal, slik at malinglagene beholder opprinnelig tykkelse. Krakelering er en vanlig aldringsprosess.

Tiltak: Vask med JOTUN 3-I-1 Kraftvask og soppfjerner. Skrap vekk krakelering og løs maling. Flekkmal bart treverk med et strøk JOTUN Linoljemaling TILSATT 20 % JOTUN White Spirit. Deretter flekkmal med et strøk JOTUN Linoljemaling TILSATT 10 % JOTUN White Spirit. Tilslutt males hele huset I sin helhet med et strøk JOTUN Linoljemaling ufortynnet.

Avflassing kan ha flere årsaker og kan oppstå fordi:

Det er så mange malingslag at disse tilsammen danner en tykk film som ikke lenger følger treverkets bevegelser.
Tidligere forarbeid har vært for dårlig. Forarbeidet er spesielt viktig ved fete, blanke, krittende malingunderlag eller hvis underlaget er trevirke med fliskritting som er en grå, lodden overflate.
Det er brukt forskjellige typer maling, først og fremst sterk maling utenpå en svakere. Da drar den sterke malingen den svake av.
Tidligere malingstrøk er for tykt påført.
Bart treverk har ikke vært grunnet eller grunningen har vært for fet/ren linolje

Fuktavflassing:

Fukten kan komme fra innsiden og utenfra. Fukt utenfra beror gjerne på regn som trenger gjennom sprekker og bygningstekniske svakheter. Fukt fra innsiden skyldes gjerne kondens og endret bruk/isolering av rom. Syptomene på avflassing som skyldes for høy fuktighet i underlaget er at:

Malingen løsner helt inntil trevirket og kan trekkes av i flak
Avflassingen har et klart begrenset område på veggen
Trefibre sitter fast på flak som løsner
Trevirke under er grått og fuktig.

Tiltak: Finn og fjern årsaken til fukten. Ta gjerne kontakt med en trenet fagperson på maling av gamle trehus. Vask med JOTUN 3-I-1 Kraftvask og soppfjerner. Skrap vekk løs maling. Vær nøye med å skrape vekk all fukt relatert til avflassing. Flekkmal bart treverk med et strøk JOTUN Linoljemaling TILSATT 20 % JOTUN White Spirit. Deretter flekkmal med et strøk JOTUN Linoljemaling TILSATT 10 % JOTUN White Spirit. Tilslutt males hele huset I sin helhet med et strøk JOTUN Linoljemaling ufortynnet.

Blæring

Blæring oppstår oftere i oljemaling. Flere typer blærer kan opptre, vi skiller mellom solblærer, linoljeblærer og vannblærer. Solblærer er de vanligste og skyldes brå oppvarming av nylig påført maling som bare har fått tid til å tørke på overflaten. Blærene dannes fordi oppvarmede gasser/løsemiddel ikke slipper ut gjennom overflaten. Problemet kan reduseres ved å male veggene "etter" sola.

Solblærer kan trykkes flate like etter at de er dannet film og er overflate tørre.

Linoljeblærer kan oppstå hvis huset ble grunnet med fet linolje/linoljemaling eller linoljemaling som var tilsatt tran eller sildolje. Da faren øker jo tykkere og tettere malinglaget er, oppstår problemet først etter at huset har vært malt flere ganger. På steder hvor den eldste malingen har blitt utsatt for en viss erosjon og kritting oppstår det ikke linoljeblærer. Disse opptrer først og fremst på partier som har stått beskyttet mot sol og nedbør, for eksempel under takutspring. Det må understrekes at moderne sinkhvitholdig linoljemaling ikke skaper linoljebærer når den anvendes som grunning. JOTUN Linoljemaling er en sinkhvitholdig linoljemaling.

Fuktblærer skyldes vann fra kondens (bakenliggende rom) eller lekkasjer. Fuktighet og vann svekker vedheften og mykner malingen. Fuktblærer er ofte forløpere for avflassing.