

Maling
JOTUN Linoljemaling
Kan brukes utendørs og innvendig
Oppdag Jotun Linoljemaling
Hvordan bruke linoljemaling riktig
Hva kan gå galt og hvorfor
- Underlaget ikke er fast, rent og tørt
- Været og treverkets fuktinnhold
- Ikke god nok heft
- For tykt påført strøk
- For lang tid mellom strøkene
- Malingen rekker ikke å tørke/gjennomherde før neste strøk
- Det er så mange malingslag at disse tilsammen danner en tykk film som ikke lenger følger treverkets bevegelser.
- Tidligere forarbeid har vært for dårlig. Forarbeidet er spesielt viktig ved fete, blanke, krittende malingunderlag eller hvis underlaget er trevirke med fliskritting som er en grå, lodden overflate.
- Det er brukt forskjellige typer maling, først og fremst sterk maling utenpå en svakere. Da drar den sterke malingen den svake av.
- Tidligere malingstrøk er for tykt påført.
- Bart treverk har ikke vært grunnet eller grunningen har vært for fet/ren linolje
- Malingen løsner helt inntil trevirket og kan trekkes av i flak
- Avflassingen har et klart begrenset område på veggen
- Trefibre sitter fast på flak som løsner
- Trevirke under er grått og fuktig.
Blæring
Blæring oppstår oftere i oljemaling. Flere typer blærer kan opptre, vi skiller mellom solblærer, linoljeblærer og vannblærer. Solblærer er de vanligste og skyldes brå oppvarming av nylig påført maling som bare har fått tid til å tørke på overflaten. Blærene dannes fordi oppvarmede gasser/løsemiddel ikke slipper ut gjennom overflaten. Problemet kan reduseres ved å male veggene "etter" sola.
Solblærer kan trykkes flate like etter at de er dannet film og er overflate tørre.
Linoljeblærer kan oppstå hvis huset ble grunnet med fet linolje/linoljemaling eller linoljemaling som var tilsatt tran eller sildolje. Da faren øker jo tykkere og tettere malinglaget er, oppstår problemet først etter at huset har vært malt flere ganger. På steder hvor den eldste malingen har blitt utsatt for en viss erosjon og kritting oppstår det ikke linoljeblærer. Disse opptrer først og fremst på partier som har stått beskyttet mot sol og nedbør, for eksempel under takutspring. Det må understrekes at moderne sinkhvitholdig linoljemaling ikke skaper linoljebærer når den anvendes som grunning. JOTUN Linoljemaling er en sinkhvitholdig linoljemaling.
Fuktblærer skyldes vann fra kondens (bakenliggende rom) eller lekkasjer. Fuktighet og vann svekker vedheften og mykner malingen. Fuktblærer er ofte forløpere for avflassing.
Linoljemalingens historie
Det antas at linoljemaling har vært anvendt på bygninger i Norge helt siden begynnelsen av 1600-tallet. Malingen har vært brukt utvendig og innvending, både til ensfargede flater og interiørdekor. Etter andre verdenskrig kom nye bindemidler for maling på markedet. Linoljemaling ble etterhvert mindre vanlig, og kombinert med feil bruk av produktet på 1950-60 tallet, har produkttypen vært mindre brukt de senere tiårene. Myndighetene og Husbanken beskrev også grunning med linoljemaling på nye hus helt frem til slutten av 70-tallet.
JOTUN Linoljemaling
Jotun Linoljemaling er en tradisjonell linolje-sinkhvitt maling som bygger på gamle norske tradisjoner. Produktet er godkjent av bevaringsmyndigheter for bruk på eldre bevaringsverdige bygninger der linoljemaling er beskrevet. Jotun Linoljemaling er tilsatt sopphindrende middle, har et meget høyt tørrstoff og et lavt innhold av løsemidler, slik at den er tilpasset VOC-krav. Bindemiddlet i JOTUN Linoljemaling er basert på fornybare ressurser da linoljen fremstilles av olje presset fra linfrø. Malingen kan benyttes på tidligere beiset eller malt treverk forutsatt at overflaten er vasket. Linoljemaling kan også benyttes på nytt treverk, men vær oppmerksom på at malingen inneholder metaller for å sikre tørk, samt miljøskadelige biocider for å unngå svertesopp. I sum vil derfor Linoljemaling inneholder mer miljøskadelige stoffer og være mer miljøbelastende enn moderne malinger.
JOTUN Linoljemaling har en halvblank glans, god dekkevne og strykbarhet. Den gir god beskyttelse av treverket. Linoljemaling fungerer som et offersjikt for treverket, og skal slites ned over tid. Dette gjør at fargen dempes når malingen eldes. Denne krittingen er en naturlig og iboende egenskap som er linoljemalingens måte å beskytte treverket på.
Egenskaper ved linoljemaling
Linoljemaling har følgende egenskaper:
- Lavt løsemiddelinnhold
- Lett å stryke med god dekkevne
- God inntrengning i underlaget, og dermed god vedheft
- Fleksibel i forhold til bevegelser i underlaget
- Forholdsvis lang tørketid. Dette øker vedheften, men kan føre til opptak av mer smuss og resultere i solblæring (mørke farger)
- Mindre værbestandighet enn moderne alkydmaling. Dette gjelder spesielt kritting, som gir nedsatt glans- og fargestabilitet. Midlertidig må slik nedbryting fra overflaten regnes som en fordel, fordi den tydeligvis viser at malingen bør fornyes samtidig som man unngår oppbygging av for tykke malinglag.
Stilarter og fargesetting

Sveitserstil 1840 - 1920
Dragestil 1860 - 1910
Jugendstil 1890 - 1920

Funksjonalismen 1925 - 1940
Etterkrigstid 1945 - 1955
