Fra skolegutt til sjømann – og selger

15-åringen Odd Gleditsch fikk ikke en gang med seg eksamensfesten fra middelskolen før han mønstret på som sjømann.

Første sesong fikk han jobben med å føre motorbåten som skulle hente hvalskrottene og slepe dem bort til hvalfangstbåten Sobraon.

Selfanger med «likvogna»

Denne motorbåten, som de kalte ”likvogna”, brukte han sammen med stuerten til å dra på selfangst med i fritiden. Det ga en fin ekstra fortjeneste, han tjente 700 selfangst etter første sesong. Senere avanserte han, og solgte klokker og sigarer underveis. Til sammen antydet han at han selv hadde skutt rundt 20 hval i løpet av sine seks sesonger ute. - Når jeg kom hjem for godt? Det var i 1916. Jeg kom tilbake fra en ekspedisjon, som hadde gitt meg et utbytte på 3.200 kroner.

Svettefri jobbing

Det var en ganske bestemt opplevelse som gjorde at jeg bestemte meg for ikke å dra ut igjen: Min 17 år gamle søster var viserpike på et meglerkontor, og en dag hun kom hjem, hørte jeg henne si: «Du mor, jeg solgte de Nesjar-aksjene i dag, jeg. Vi tjente 3.000 kroner på dem.» Så enkelt var det, og aksjene var ikke engang betalt. Jeg måtte tenke på hvordan jeg hadde jobbet, virkelig jobbet, der nede på fangstfeltet for å tjene det samme som man kunne tjene på et par timers svettefri jobbing her hjemme. Da bestemte jeg meg for å bli landkrabbe, og ble det. Gleditsch forteller selv, til forfatterne av boken som ble gitt ut til Jotuns 50-års jubileum i 1970, at hans aksjemeglerkarriere startet med en 17. Mai-fest. – Den natten ble jeg ansatt på et aksjemeglerkontor her i Sandefjord. Men en måneds tid etterpå startet jeg for meg selv, aksjemeglerforretningen Odd Gleditsch. Aksjekapital 120.000 kroner. Det var mer enn Jotun startet med noen år senere. Det var jo helt ville tilstander den gang i krigstiden, Sandefjord alene hadde 42 aksjemeglerforretninger, forteller Gleditsch. Men karrieren ble kort, i 1917 avviklet han, og ble representant i Sandefjord for en Oslo-megler.